Nærreværstejæhahørt!

Prolog: Mette, Gry og Hilde bor i et kollektiv på Tøyen. De bor i første etasje, med inngang inn i leiligheten fra balkongen i bakgården. På grunn av plassmangel og andre praktiske årsaker oppbevarer de papp, pant og en aldri så sjelden gang en søppelpose eller to på balkongen. Denne uken var det spesielt mye pant og søppelposer på balkongen grunnet forrige helgs bursdagsfeiring og dårlig oppgavefordelen mellom residentene.

Int. bofellesskap tøyen, oslo, januarkveld, snø. Hilde står på badet og pusser tennene, Gry kommer inn fra balkongen, hun har nettopp tatt kveldens siste røyk.

Gry: Har du vorre å panta du da?

Hilde: Nei...

Gry: Itte kødd!

Hilde: Kødde itte.

Gry smiler lurt og ser på Hilde. Hilde smiler lurt tilbake og sier høyt:

Hilde: Fy faan, ha nøynn stjole panten vår?

Gry: Ja, fy faan, nøynn ha stjole panten vår.

Hilde og Gry stirrer på hverandre i vantro. De går sammen mot balkongdøren, åpner den og ser ut. Der ligger det 3 søppelposer spredt på gulvet.

Hilde: Døm kunn jaggu ti me se søpla au når døm va her.

Gry ler. Ser bak balkong døra.

Gry: Døm ha ti panten oss hadde ti denna strisekken au.

Hilde ler. Rister på hodet.

Int. bofellesskap tøyen, oslo, januarkveld, snø. Noen minutter senere. Hilde står på badet og fjerner sminke, Gry pusser tennene. De ser på hverandre og ler høyt. Noen har tatt panten som sto på balkongen. Neppe mer enn 50 kroner. De slapp å gå med panten.

Epilog: I juli ble sykkelen til Hilde tatt fra bakgården, omtrent på samme tid ble lyktene som hang fra taket på balkongen tatt. Lurer på hvor lenge stolene, bordene, askebegeret og den døde planten får stå urørt?